E-stoffer og annen tilsetning!
Tilsetningsstoffer er kjemiske stoffer som legges til matvarer for å endre eller forbedre smak, utseende, holdbarhet eller ernæringsmessige egenskaper.
Disse stoffene er godkjent av matvaresikkerhetsmyndigheter basert på grundige vitenskapelige vurderinger av deres sikkerhet. Det er viktig å merke seg at ikke alle tilsetningsstoffer er nødvendigvis skadelige, og mange har blitt brukt i matproduksjon i lang tid.
Her er noen vanlige typer tilsetningsstoffer og deres funksjoner:
Fargestoffer: Brukes for å gi matvarer en bestemt farge. Eksempler inkluderer rødbetesaft (rød farge), kurkumin (gul farge) og klorofyll (grønn farge).
Konserveringsmidler: Bidrar til å forlenge holdbarheten til matvarer ved å hemme vekst av mikroorganismer. Eksempler inkluderer sorbinsyre, benzosyrer og nitrater.
Antioksidanter: Beskytter matvarer mot oksidasjon og forhindrer harskning. Vitamin C, E og BHA/BHT er eksempler på antioksidanter.
Smaksforsterkere: Forbedrer smaken av matvarer. Mononatriumglutamat (MSG) er et eksempel på en smaksforsterker.
Emulgatorer: Bidrar til å blande olje- og vannbaserte ingredienser, og gir stabilitet til produkter som majones eller dressinger. Lecitin er et eksempel på en emulgator.
Fortifikasjonsmidler: Legger til spesifikke næringsstoffer i matvarer for å forbedre deres ernæringsmessige profil. Jern, kalsium og vitamin D er vanlige fortifikasjonsstoffer.
Søtningsstoffer: Erstatninger for sukker som gir sødme med færre kalorier. Sukralose, aspartam og stevia er eksempler på søtningsstoffer.
fortykningsmidler: Øker viskositeten eller tykkelsen av en matvare. For eksempel bruker man ofte stoffer som guargummi eller maisstivelse.
Surhetsregulerende midler: Justerer eller stabiliserer surhetsnivået i matvarer. Sitronsyre og natriumcitrat er eksempler.
Antiskummemidler: Reduserer skumdannelse i matlaging eller behandlingsprosesser. Polysorbat 80 er et eksempel.
Det er viktig å lese matvareetiketter nøye, spesielt hvis du har allergier, intoleranser eller spesifikke helsehensyn.
Bra eller uheldig for mage og tarm?
For personer med allergier, irritabel tarm (IBS) og inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, kan følsomheten for visse matvarer og tilsetningsstoffer variere. Det er ingen spesifikke tilsetningsstoffer som er kjent for å forårsake IBD, men enkelte tilsetningsstoffer er kjent for å kunne påvirke personer med IBS og IBD negativt eller forverre symptomer. Her er noen generelle betraktninger:
Kunstige søtningsstoffer: Kunstige søtningsstoffer som aspartam, sukralose og acesulfamkalium brukes ofte i lavkaloriprodukter og sukkerfrie alternativer. Noen mennesker med Crohns sykdom kan tolerere disse søtningsstoffene, mens andre kan oppleve at de forverrer symptomer som oppblåsthet eller magesmerter. Det er viktig å overvåke reaksjoner
Konserveringsmidler: Noen konserveringsmidler kan potensielt være problematiske for personer med IBD. For eksempel kan benzosyrer og sulfitter, som finnes i noen bearbeidede matvarer og drikkevarer, forårsake reaksjoner hos enkelte individer.
Fargestoffer: Visse kunstige fargestoffer, som tartrazin (E102), kan også være potensielle triggerfaktorer for noen mennesker med IBD. Tartrazin er en syntetisk gul azofarge som brukes som matfargestoff. Tartrazin har vært gjenstand for noen kontroverser knyttet til mulige allergiske reaksjoner hos en liten andel av befolkningen.
Glutamat og smaksforsterkere: Mononatriumglutamat (MSG) og noen andre smaksforsterkere kan utløse symptomer hos noen mennesker, selv om dette ikke nødvendigvis er begrenset til personer med IBD.
Tilsetningsstoffer i prosessert mat: Generelt sett kan for mye prosessert mat med mange tilsetningsstoffer være ugunstig for helsen, inkludert tarmhelsen. Mennesker med IBD finner det ofte nyttig å redusere inntaket av svært bearbeidede matvarer.
Identifisere spesifikke utløsere – Det er viktig å merke seg at responsen på tilsetningsstoffer er svært individuell. Mens noen mennesker med IBD kan oppleve at visse tilsetningsstoffer forverrer symptomer, kan andre ikke merke noen effekt. Det beste tilnærmingen er å holde en matdagbok for å spore inntaket av mat og drikke og eventuelle tilknyttede symptomer. Dette kan hjelpe en person med IBD og helsepersonell til å identifisere spesifikke utløsere og tilpasse kostholdet deretter.
Følsomhet for visse tilsetningsstoffer – er en viktig bekymring, og matvaremyndigheter overvåker og regulerer bruk av tilsetningsstoffer for å sikre at de er trygge for forbruket. De fleste tilsetningsstoffer som brukes i matvareproduksjon har gjennomgått grundige vitenskapelige vurderinger for å fastslå sikkerheten deres. Imidlertid kan noen mennesker oppleve følsomhet for visse tilsetningsstoffer.
Redusere eller fjerne produkter med tilsetningsstoffer – Noen tilsetningsstoffer kan inneholde fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler (FODMAPs), som kan forårsake ubehagelige symptomer som oppblåsthet og magesmerter hos personer med for eksempel Crohns sykdom. En lav-FODMAP-diett er en tilnærming som noen finner nyttig for å redusere slike symptomer.
Her er noen av de tilsetningsstoffene som endel mennesker kan reagere på:
Aspartam: Aspartam er en kunstig søtningsstoff som brukes som erstatning for sukker i en rekke lavkaloriprodukter og sukkerfrie drikker. Det er rundt 200 ganger søtere enn sukrose (vanlig sukker), og det gir en søtsmak uten å tilføre betydelige kalorier til maten eller drikken det er tilsatt i. Noen personer har rapportert hodepine, kvalme eller andre symptomer som de knytter til inntak av aspartam.
Mononatriumglutamat (MSG): Dette er en smaksforsterker som ofte brukes i kinesisk mat og andre matvarer. Noen mennesker rapporterer om symptomer som hodepine eller kvalme etter å ha inntatt mat med høyt MSG-innhold, selv om dette fenomenet, kjent som «kinesisk restaurant-syndrom,» er kontroversielt.
Kunstige fargestoffer: Noen mennesker kan være sensitive overfor kunstige fargestoffer, spesielt tartrazin (E102), og har rapportert om allergiske reaksjoner eller hyperaktivitet, spesielt hos barn.
Sulfitter: Disse brukes som konserveringsmidler i matvarer som tørket frukt, vin og øl. Noen individer, spesielt personer med astma, kan oppleve reaksjoner som hodepine eller pustevansker.
Benzoesyrer: Disse brukes som konserveringsmidler i en rekke matvarer. Noen mennesker har rapportert overfølsomhet overfor benzosyrer og har opplevd symptomer som utslett eller astma.
Natriumnitritt: Dette konserveringsmidlet brukes ofte i bearbeidet kjøtt som pølser og bacon. Overforbruk kan potensielt være skadelig, og det er knyttet til risikoen for å danne kreftfremkallende stoffer (nitrosaminer) under matlaging.
BHA (butylhydroksyanisol) – E320 og BHT (butylhydroksytoluen) – E321: Disse antioksidantene brukes for å forhindre harskning i fettbaserte matvarer. Det er bekymringer knyttet til potensielle kreftfremkallende egenskaper, selv om studier har vært blandede.
Maltodextrin
Maltodextrin er en karbohydrat som ofte brukes som tilsetningsstoff i matvarer for å gi tekstur, fylde og forbedre smak. Den er laget ved å bryte ned stivelse, vanligvis fra mais, ris eller poteter, til kortere kjeder av glukosemolekyler. Maltodextrin inneholder en blanding av glukose, maltose og oligosakkarider. For folk flest er det viktig å være klar over det høye tallet for Gylkemisk indeks. Maltodextrin har et GI-tall som er langt over tallet for vanlig sukker.
Maltodextrin har en nøytral smak og blir ofte brukt som:
Fyllstoff og fortykningsmiddel: Maltodextrin brukes for å gi volum til matvarer og for å tykne teksturen, for eksempel i supper, sauser og desserter.
Søtningsmiddel: Selv om maltodextrin i seg selv ikke er veldig søtt, er det brukt som et bindemiddel for å stabilisere kunstige søtningsmidler og for å gi konsistens til tørre blandinger som brukes i sukkererstatninger.
Sportsernæring: Maltodextrin er en kilde til raske karbohydrater og blir ofte inkludert i energidrikker og sportsnæringsprodukter for å gi rask tilførsel av energi.
Matemballasje: Maltodextrin kan brukes i matemballasje for å absorbere fuktighet og opprettholde produktets stabilitet.
Farmasøytiske preparater: Det brukes også i farmasøytiske preparater for å gi volum til tabletter eller kapsler.
Maltodextrin har en veldig høy glykemisk indeks, noe som betyr at det kan føre til rask økning i blodsukkernivået etter inntak. Dette gjør det til en rask kilde til energi. Det er imidlertid viktig å merke seg at personer med diabetes eller de som ønsker å regulere blodsukkernivået, bør være oppmerksomme på inntaket av maltodextrin.
Veldig høy GI betyr at maltodextrin vil føre til en rask økning i blodsukkernivået når det konsumeres. Dette fører til en økning i insulinproduksjonen for å håndtere blodsukkeret. Insulin spiller en rolle i lagringen av fett i kroppen.
Hvis maltodextrin eller andre karbohydrater inntas i store mengder regelmessig uten at det er behov for den ekstra energien, kan det bidra til vektøkning over tid.
Matvarer med lav glykemisk indeks tar lengre tid å fordøye og gir en mer gradvis økning i blodsukkeret. Dette er en stor fordel for kroppen og fører til stabilitet.
Rismel 